Jeg har fått høre at det forrige innlegget om algebra sluttet litt brått og at folk trodde det skulle komme en oppfølger. Det gjør ikke det. Det er i grunnen ikke mer å si.
Her om dagen skulle jeg bake brød. Jeg hadde unnet meg å kjøpe nye brødformer, for de gamle var stygge og bulkete og slitte. Jeg er helt klar over at de faktisk likevel kan brukes, og det har jeg da også gjort i mange år, men nå kjøpte jeg nye.
På min lille Joker nærbutikk har de alt mulig, hvis man vet hvor man skal lete. Eller spør en av de ansatte. Jeg visste hvor jeg skulle lete.
Brødformene var fine. Glatte, svarte og nye. Skinnende blanke.
I bunnen lå det en etikett, et stykke papir med merke og størrelse og slikt. Den var limt fast. Jeg skulle ta den av, naturligvis, for jeg skulle bake brød og jeg hadde ikke lyst på hjemmebakt brød med etikett.
Jeg tok tak og dro. Etiketten var festet med to limklumper. Og det limet var så solid så det ble sittende igjen i bunnen av formen. Sammen med litt av papiret.
Jeg ga ikke opp. Full av pågangsmot tappet jeg varmt vann oppi formene. Det pleier å løsne etiketter fra syltetøyglass, så jeg tenkte at det sikkert ville virke her også. Jeg lot det stå en god stund.
Limet satt like fast.
Neste trinn var å forsøke å pirke limet løs med fingrene. Fingrene mine ble fulle av lim og nokså klebrige, men fortsatt satt det lim i formene.
Nå var jeg så frustrert at jeg tydde til mitt ultimate våpen: Komfyrskrapen. På etiketten sto det klart og tydelig: Ikke bruk skarpe gjenstander eller metall mot non-stick-belegget.
Jeg gikk til verks og fikk skrapt av hver minste lille limflekk.
Så vasket jeg formene og bakte brød. Det ble skikkelig godt. Det gjør alltid det.
