Valgdagen er her.
I denne lille bygda var valglokalet åpent i går også, så jeg har forlengst gjort min borgerplikt. Nå sitter jeg og ser på valgsending på NRK1, og tenker litt på valgkampen.
Jeg synes det begynner å bli for mange partier i Norge. Problemet med det er at partiene er så små, og de har ingen mulighet til å gjennomføre sin politikk. Dermed havner vi i den interessante situasjonen at hvis du for eksempel skulle stemme på Venstre, så støtter du Fremskrittspartiet og Høyre. Og da kan man jo kanskje tenke at hvis du gjerne ville hatt Fremskrittspartipolitikk eller Høyrepolitikk kunne du like gjerne stemt på dem?
Det tenker nå jeg.
Stemmer du på Miljøpartiet de grønne (eller kanskje de heter Miljøpartiet De Grønne, jeg er litt usikker på hvor mange store bokstaver de har. Andre mulige varianter er miljøpartiet de grønne og Miljøpartiet de Grønne), ja, da vet du ikke riktig hva du får. Annet enn full bråstopp i veiutbygging og oljeboring, da. Utenom miljøet har ikke jeg helt klart å få tak i hva det partiet mener om noe som helst. De vil veldig gjerne komme i vippeposisjon og få makt og innflytelse, det har de tydelig sagt. De har også vært veldig tydelig på at de kommer til å være særdeles vinglete mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk. Og da er man like klok i grunnen. Eller like forvirret, er kanskje et bedre uttrykk.
Stemmer du KRF får du også støttet Høyre og Fremskrittspartiet. En stund. For nå har de gått ut og forkynt klart og tydelig at de slett ikke kommer til å kaste den sittende regjeringen, men samtidig har de erklært at de slett ikke vil gi noen garanti for at nevnte regjering får bli sittende. Klar tale, det. Eller ikke.
Har jeg egentlig et poeng med denne bloggposten? Ja, jeg har vel det. Jeg synes at sperregrensen skulle vært hevet. Så synes jeg at alle partier skulle vært tydelige på hva de mener. Ikke som i år, der de har vært mest tydelige på hva alle de andre partiene gjør feil.
Som nevnt har jeg stemt. Og hvis det ikke blir regjeringsskifte er det ikke min skyld. Jeg gir ikke min stemme til de som er så ivrige på å legge oss ned. Jeg stemmer ikke på dem som innførte “nærpolitireformen” som betød å legge ned en haug med lensmannskontor og førte til langt større avstand til politiet. Jeg stemmer ikke på dem som kjemper for at vi skal få mye lenger vei til nærmeste sykehus.
