Sønnen min kom en kveld og sa: Forresten, vi skal ha ski i gymmen i morgen.
Litt kort varsel, men greit. Vi fant fram ski, staver og skisko. Skiskoene var litt i snaueste laget, men det var de eneste vi hadde så jeg sa de fikk klare seg. Dagen etter dro vi og kjøpte skisko på ettermiddagen. Opp tre størrelser.
I dag prøvde jeg på meg de gamle skiskoene hans. De passet perfekt.
Han er minstemann. Den siste jeg har igjen hjemme. Babyen min.
Du vet du begynner å bli voksen når du fint kan arve sko fra det yngste barnet ditt.
Og så noe helt annet: Dette har vært en litt kjip januarmåned. Masse mildvær og stort sett temperaturer rundt null grader. Ofte over. Det har resultert i at hele gården vår er dekket av holke. Vi strør og strør, men enten renner det vekk med smeltevannet eller så fryser det ned i isen.
Her en dag sto jeg i stuevinduet og så på katten. Han gikk mot trappa, hadde nok tenkt seg inn, da det ene frambenet skled ut for ham.
Du vet det er glatt ute når selv katten går på trynet.
