Jeg har en lapphund. De som kjenner til rasen, vet at disse hundene har støvsugerneser. Virkelig. Jeg mener det. Her er en beskrivelse av en typisk tur med bikkja.
Etter 50 meter: Dostopp. Bikkja er en hanhund, og den tisser ofte. Når jeg ser små busker, skilt, gjerdestolper eller trær, ser han toaletter.
60 meter: Dostopp.
65 meter: Snuse, sniffe. Noe spennende i grøfta. Å, så spennende! Nei, vi kan ikke gå enda! Han må snuse ferdig.
80 meter: Ny dostopp.
100 meter: Tissepause. Snuse og sniffe. Denne tar ikke så lang tid, men når han går videre er det med nesa ned i bakken. Og han går s-a-k-t-e.
120 meter: Tissepause.
150 meter: Ny dostopp, denne gangen for større, eh, forretninger.
151 meter: Matmor har begynt å bli utålmodig og litt kald, og vil gjerne gå mer en 20 meter sammenhengende for å få litt varme i kroppen. Bikkja blir strengt kommandert videre, og vi går.
200 meter: Tissepause. Skrape med labbene, snuse og sniffe.
202 meter: Sauebæsj i grøfta. Hurra, matpause! tenker bikkja og jafser kjapt i seg før matmor rekker å hindre ham.
210 meter: Tissepause.
Sånn kunne jeg fortsatt, men dette blogginnlegget ville tatt like lang tid å lese som kveldsturen tar å gå. Og som dere skjønner, turene våre tar lang tid. Og så eldig mye mosjon for matmor blir det ikke ut av dem.
