Jeg var i det kreative hjørnet, så jeg bestemte meg for at nå skulle jeg sette noen bilder inn i album. Mens vi var i Danmark, hadde nemlig bildene fra skoleavslutningen og vitnemålsutdelingen for 10. klasse kommet.

Ettersom jeg tenkte det ville være hyggelig å være to, sendte jeg en melding til naboen: “Hei. Vil du være med på en sette-bilder-inn-i-album-ettermiddag? Jeg finner fram sakser og lim, bare kom!” Så ryddet jeg spisebordet.

Ikke at det var så fryktelig kaotisk der, men av erfaring visste jeg at det snart ville bli fryktelig kaotisk. Så jeg fjernet duk og fruktfat og absolutt alt. Inkludert den, hva er det nå, kvitteringsskriveren eller hva det måtte være som mannen min hadde satt der.

Så fikk jeg melding fra naboen. Hun syntes det var et morsomt initiativ, men var ikke hjemme. Vel, jeg bestemte meg for å fortsette på egen hånd. Så jeg gikk til hobbyskapet og begynte å plukke fram. Papir og kartong.

Da vi var i Danmark, gikk jeg på Panduro og handlet to blokker med kartong og papir fordi jeg var overbevist om at jeg hadde så lite hjemme. Ja, særlig. Nå bestemte jeg meg for å ta fram alt. Og det gjorde jeg. Jeg plukket fram ark fra bunken (den nokså uryddige bunken), og begynte å sortere. En bunke for hele, fine ark. en bunke for blokker. En bunke for A4-ark. En bunke for mindre biter av mønstrede ark. En bunke for indre biter av ensfargede ark. Og snart en bunke for klistremerker. Og en bunke for cut-outs.

(Dagens begrep: Cut-outs. Et begrep fra scrapbooking- og kortlagingsverdenen. Det er ark med påtrykte figurer som det er stanset rundt, slik at de lett kan løsnes fra arket. Figurene kan du lime oppå hverandre for å lage en 3D-effekt, eller det finnes ting som etiketter og slikt.)

Etter å ha gått fem turer for å hente ark, og sortert for hver gang, begynte jeg å bli lei. Men nå var skapet tomt for ark, hvis du så bort fra den andre bunker jeg opprettet en gang. Bunken for mindre biter av ark, ark i andre størrelser enn 30,5 cm * 30,5 cm, og bittesmå biter som var for gode til å kastes. Jeg valgte å ignorere den bunken for å komme i gang med det jeg egentlig skulle.

Jeg plukket fram bildene og begynte å sortere. Det er viktig for meg at bildene havner i riktig rekkefølge. Altså, i min riktige rekkefølge. Derfor bruker jeg en del tid på sortering. Jeg plukket ut de bildene jeg ville begynne med, og fikk limt dem opp på et ark.

Jeg var lei. Drittlei. Jeg bestemte meg for å gå tur med hunden i stedet.

Jeg fikk limt opp tre bilder. Men jeg fullførte ikke siden.