Det har vært mildvær noen uker, så det er lite snø igjen. Og den som er igjen er for det meste is. Altså klisterføre. Jeg har aldri gått på klister før, for jeg har nemlig feller. Men etter en skitur på langfredag hvor jeg gikk med feller under skiene (ja, gikk. Både opp og ned alle bakker. Det gled ikke selv på de bratteste strekningene) fant jeg ut at jeg ville prøve smurning. Og det ble altså klister.
Min mann valgte å ta klisteret med. Han ville smøre skiene mine på parkeringsplassen. Han tok også med engangshansker for å slippe å bli så klissete på fingrene.
Jeg så på med beundring mens denne multikunstneren av en mann (han kan alt) tok klister under den første skia. Han la klisteret på i pent fiskebensmønster, akkurat som det står på esken. Så la han hånda på (med engangshanske) for å gni det utover. Og da oppdaget jeg at klister er nesten som superlim. Hansken satt fast, og da mannen min prøvde å ta hånden vekk fra skien gikk den i stykker.
Jeg sa at han kanskje ikke trengte å gni klisteret utover. Så da lot han være. Og jeg gikk min første skitur med klister.
I dag, første påskedag, har jeg renset ski.
