Vekkerklokka piper noe grassat og jeg slenger armen ut og klasker til den. Heldigvis blir den stille av det, men jeg vet at det bare er for en liten stund. Mannen står opp og går på badet, og jeg slumrer noen minutter til før det er min tur.
Klokka piper igjen og nå er det ingen bønn. Jeg sjangler ut på badet, hutrende på det iskalde soveromsgulvet. Heldigvis er badgulvet godt og varmt, og ettersom klærne mine ligger på badet er de også varme. Jepp, jeg finner fram klær kvelden før. Alltid. For jeg er ikke på mitt beste før klokka sju om morgenen.
Mannen stikker ut for å fore hester og sauer, jeg vekker barn. Etter alder, den yngste først. Mens han er på badet dekker jeg bordet, og så går jeg for å vekke storesøster. Far kommer inn igjen, og omsider er vi samlet rundt frokostbordet.
Jeg sitter med nesen ti centimeter over bordplaten og smører niste. Jeg har aldri særlig spennende matpakker… Alt går på rutine. En skive med gulost, en med brunost. En frukt, samme hvilken, jeg tar den som ligger øverst i fruktfatet.
Ti på åtte står vi i gangen og kler på oss. Far har reist, han begynner åtte. Jeg har litt mer fleksible dager, og på mandager trenger jeg ikke komme før ni. Likevel drar jeg tidligere, for ungene skal rekke bussen og jeg har alltid nok å henge fingrene i på jobb.
Det første jeg gjør når jeg kommer på jobb, er å lage meg en kopp te. Sterk og svart. Så slår jeg på pc’en. Nå kan dagen begynne. Jeg er klar, mandag.
Savner deg også.
Jeg er ingen morgenfugl, men for et perfekt liv! Jeg savner virkelig å være hjemme og samles rundt frokostbordet før skolen og jobb. Og så utrolig deilig med den tekoppen utpå morgenkvisten da! 😀 <3