Vi har en katt. En omplasseringskatt som vi skaffet oss fra Dyrebeskyttelsen for et og et halvt år siden. Ingen vet nøyaktig hvor gammel han er eller hva han har opplevd før han kom hit. Han var en livredd liten fyr som tilbrakte sine første uker hos oss under sofaen. Gradvis har han blitt tøffere, og nå kan han la seg klappe, sitte på fanget og det hender til og med at han maler når vi stryker ham over ryggen.

Det eneste som ikke helt imponerer oss er kattens jaktferdigheter. Hittil har vi ikke sett at han har tatt noe som helst. Og litt av poenget med å ha en katt er at den skal drepe mus. Vi bor jo tross alt på en gård, og vi vil ikke ha mus i saueforet.

Min mann bestemte seg for å lære ham musefangstens edle kunst. Han fant en mus i silokummen og greide å fange den. Katten var ute, så mannen slapp musa rett foran nesa på ham. Katten skvatt unna, og musa skjønte at her hadde den en sjanse. Sitt livs sjanse! Den løp sin vei. Katten ble sittende bak en snøfonn og lure på hva som hadde skjedd.

Musa var nok en smule desorientert og retningsvill, så den løp i sirkel og plutselig hadde den løpt rett i gapet på katten. Jepp, den tok en runde rundt snøfonna, feil snøfonn sett fra musas perspektiv, og løp rett i løvens gap. Eller kattens. Og nå gjorde katten det den skulle og drepte musa.

Vi håper at dette fungerer som opplæring, og at vi fra nå av har en effektiv musejeger i hus.