Det er ikke så ofte jeg kjenner på stresset nå for tida. Ungene begynner å bli store. Ingen av dem går på SFO lenger, for ikke å snakke om barnehagen. Det er en evighet siden jeg hadde barnehageunger.
Nå kikker jeg litt overbærende på kolleger som har yngre barn enn meg, og som kaster seg ut i garderoben på jobb presis på slaget klokka fire hver ettermiddag, hiver på seg klærne og suser av gårde for å rekke SFO eller barnehagen. Det gjør ikke jeg. Mine barn tar skolebussen hjem, selv. De greier seg selv en times tid til jeg kommer fra jobb. Jeg slipper å forholde meg til åpningstider lenger.
Likevel hender det vi streifer innom stresset, vi også. I går for eksempel. Det skulle være foreldrefest på skolen. Jeg var invitert av mitt yngste barn, som skulle spille skuespill og greier. Jeg har selv vært med og øvd inn rollen, og jeg har skaffet kostyme. Invitasjonen har ligget på benken her i snart to uker, så dette burde altså ikke komme som noen overraskelse.
Men. Som jeg har nevnt før, det hender at det glipper litt. I går glapp det. Mannen var bortreist, 13-åringen likeså. Minstemann hadde time i kulturskolen fra klokka halv fire til fire, og jeg hadde møte på jobben til klokka fire. Slik er det hver eneste uke. Ja, bortsett fra at mannen min ikke er bortreist hver onsdag, men møter og spilletimer er fast.
Så ramlet det noe inn i hodet mitt: Det skulle bakes til foreldrefesten. Alle foreldrene skulle ha med mat eller kake til felles bord. Og det hadde jeg glemt, og klokka var nå halv tre, jeg skulle være på jobb til fire, og festen begynte sju.
Mange tanker raste gjennom hodet mitt. Sjokoladekake! var en av dem. Men jeg slo tanken fra meg. En sjokoladekake bør avkjøles før man pynter den, ellers smelter kremen og dessuten ville antagelig halvparten av foreldrene ha med seg sjokoladekake. Sånn erfaringsmessig.
Jeg fikk huket tak i sønnen min og fortalte ham om problemet. Han sa: Muffins. Det kan vi lage, det går jo fort. Han hadde rett, innså jeg. Jeg har en idiotsikker oppskrift, og de skal ikke steke lenge, og jeg er ingen cupcake-mamma så jeg pynter dem ikke så voldsomt. Melis og nonstopp holder for meg.
Vi stoppet på butikken og kjøpte melis og nonstopp. Og en Grandiosa til middag. Vel hjemme fikk jeg satt Grandiosaen i ovnen men familiens yngste fant fram ingredienser og begynte å blande muffinsrøre. Da pizzaen var ferdig satte vi muffinsene i ovnen, tørket svetten og spiste. Etter at vi hadde spist, tok vi muffinsene ut og lot dem stå og avkjøle seg mens jeg tømte oppvaskmaskinen, satte inn brukt dekketøy og satte på en vask til, fant fram kopper og asjetter vi skulle ha med oss på festen og pyntet muffins. Minstemann hjalp meg med pyntingen. Jeg tok på melis, han la på nonstopp. Og vips, så var vi klare til å dra.
Vi rakk det med god margin. Jeg slapp å være den sløve mora som hadde glemt kake, og alle var fornøyde. Skuespillet gikk kjempefint, og salen var stappfull av stolte foreldre.
