Uttrykket er noe misvisende, da det får meg til å tenke på turer i skog og mark, men det var ikke det jeg gjorde i dag. Derimot la jeg ut på en times biltur for å hente tilbake min induksjon koketopp. Den ble så rar uka før påske, da virket plutselig bare to av de fire platene. De to til høyre. De til venstre var døde. Min mann ringte Ikea, og jeg digger virkelig Ikea. Rask reaksjon førte til at vi fikk levert koketoppen allerede dagen etter, tirsdag.
Mannen som skulle reparere koketoppen ringte til mannen min og sa at han trodde dessverre ikke han kunne fikse koketoppen før etter påske, på grunn av, ja, nettopp, påsken. Og vi kunne ikke få den tilbake og bruke den så lenge heller, for det var en livsfarlig jordingsfeil. Tror jeg det var han sa.
Vel. I to uker nå, to lange uker! har vi klart oss med en gammel hybelkoketopp med to plater. Sånne tjukke, gammeldagse dere vet. Sånne som tar en evighet å varme opp og like lenge å kjøle ned igjen etterpå. Litt av en overgang fra induksjon. Dessuten tok den opp bortimot all plass på kjøkkenbenken, ved siden av hullet der koketoppen skulle ha stått. Og ettersom vi ikke fikk plassert den rett under kjøkkenvifta, så virket ikke vifta optimalt, og dermed har vi hatt en del runder med brannalarm disse to ukene.
Men nå! I dag, etter jobb, tok jeg med meg et par tenåringsjenter (den ene er datteren min, den andre datterens venninne, jeg er ingen kidnapper heller, men jeg er glad i selskap på lange turer) og reiste for å hente koketoppen for nå er den ferdig.
O glede! Jeg troppet opp på Byggmakker, stilte meg pent i kø og da det var min tur sa en hyggelig ekspeditør: Kan jeg hjelpe deg?
Ja, sa jeg. Jeg skulle hente en koketopp som er lagt inn her. Induksjon.
Jeg oppga navnet til mannen min, og ekspeditøren hentet koketoppen. Jeg bar den ut i bilen og kjørte den hjem.
I hvert fall nesten. Vi la inn litt shopping og et kafebesøk mellom “bar den ut i bilen” og “kjørte den hjem”, men det er irrelevant.
Nå kan jeg lage god mat med fire kokeplater igjen!
