Det er onsdag og jeg skal ha gym. Denne uken skal vi ha ROTASJONER. Jepp, rotasjoner. Som i snurre rundt og spinne og bli skikkelig svimle.
Først varmer vi opp. Det går greit. Stiv heks, heter leken. Elevene løper og blir varme og svette. Deretter hjelper de meg med å dra fram utstyret vi trenger. Noen grønne matter. En oransje, halv sylinder av skumgummi eller noe slikt. Vi kaller den bare “den oransje dingse”, fordi ingen av oss vet hva dette egentlig er. Men nyttig til så mangt, det er den. Tjukkasen og satsbrettet.
Løypa er klar, elevene stiller seg opp og er klare til demonstrasjon. Jeg skal demonstrere. For jeg er gymlærer’n.
Først: Den oransje dingsen som står ved kanten av en grønn matte. “Legg dere på magen på denn, skli ned og så stuper dere kråke. Det blir veldig lett,” sier jeg og demonstrerer. Og visst er det lett! Jeg får så god fart at jeg nesten – men bare nesten – triller opp på føttene i stående stilling igjen. Jeg stabler meg opp og kommer meg videre. To grønne matter som ligger etter hverandre i lengderetningen.
“Legg dere ned, armene over hodet og strake ben. Vi skal rulle tømmerstokk,” sier jeg, legger meg ned og demonstrerer. Det blir noen runder bortover før jeg kommer til enden av mattene. Og det blir vanskelig å reise seg opp etterpå, for jeg kjenner det godt i hodet.
Så er det siste post i løypa. Den morsomste. “Ta løpefart, sats og snurr rundt,” sier jeg. “Stup kråke eller slå stiften.” Jeg vet at mange vil slå salto, men jeg legger ikke lista så høyt. Jeg tar løpefart, setter hendene i matta, satser og vipper meg rundt. Det er gøy. Dette er faktisk veldig gøy! Prøv, hvis dere ikke tror meg.
Og etterpå greier jeg ikke å reise meg. Jeg er så svimmel og susete i hodet at jeg må sitte der på kanten av tjukkasen og finne på noe mer å si til elevene før hodet stabiliserer seg såpass at jeg greier å stå og holde balansen samtidig.
Det er gymlærer’n sin, det!
