Livet på Skogen

Det er advent, det går mot jul. I vår familie betyr det, blant annet, at vi må bake pepperkakehus. Når jeg skriver vi, mener jeg altså jeg. Pepperkakehus er mest mors jobb. Og mor er slett ingen bygningsingeniør, så som regel har vi (og jeg mener fortsatt jeg) valgt det aller enkleste peppekakehusmønsteret vi (les: jeg) kan finne.

Opp gjennom åra har jeg lært meg noen triks. Ett av dem er å kjevle ut deigen rett på bakepapiret, og så flytte det hele over på stekebrettet før jeg skjærer ut delene. Kjevler du ut på bordet er det stor sannsynlighet for at deigen vil sitte fast, og prøver du å flytte forsiktig på den går den lett i stykker. Greier du det likevel, er det stor sjanse, sånn ca 100 %, for at delene vil forskyve seg og bli skjeve. Og selv om det kanskje bare er litt, så du ikke ser det, så vil du merke det når huset skal monteres. Tro meg.

Et annet triks er å legge på mønsteret og renskjære delene med en gang de er ferdig stekt. Dette må skje kjapt, du har bare noen sekunder på deg før de stivner og blir harde. Og da kan du ikke skjære i dem, da ødelegger du dem. Dette fører til at du kun kan steke noe få deler om gangen. Tre er maks, har jeg funnet ut. Og du vil brenne deg på fingrene. Likevel er dette et triks som er verdt å ta med seg, for her kan du rette opp att feil fra forrige avsnitt. Dersom det glapp litt der. Dessuten vil delene flyte litt utover når du steker dem, så ujevnt blir det uansett.

Et tredje triks er å pynte før huset settes sammen. Da kan du praktisere millimeterrettferdighet i heimen, og sørge for at ungene får pynte nøyaktig like mange deler hver. Dessuten kan de lime fast pynten med melis, uten at det sklir av bratte tak fordi det bruker 20 timer på å stivne.

Det siste trikset gjelder montering av huset. Jeg sverger til limpistol. Jeg synes jeg ser deg nå, du skvetter i stolen og inni deg skriker du: LIMPISTOL! DU KAN IKKE MONTERE PEPPERKAKEHUS MED LIMPISTOL! DET SKAL JO SPISES! Eh, jo. Hos oss står pepperkakehuset framme til pynt i store deler av desember og langt ut i januar. Det blir mykt, støvete og gammelt og slik smaker det også. Det er ingen som vil spise det. Limpistol er helt greit, lettere enn brent sukker som er djevelens oppfinnelse og ødelegger stekepanner og fingre. Og raskere enn melis som bruker minst 20 timer på å stivne og imens må du sitte der og holde delene sammen.

Vel. Jeg følte meg etterhvert såpass utlært på dette med pepperkakehus at jeg fant ut at i år vil jeg prøve noe annet. Og så kom jeg over dette mønsteret på nett:

http://www.haunteddimensions.raykeim.com/index506.html

Fantastisk, ikke sant? Jeg lastet ned pdf’en, og skrev ut mønsteret. I går skulle vi begynne. Jeg satte meg ned for å klippe ut mønsteret før vi skulle gå i gang. Det tok sin tid gitt. 8 ark. En million deler. (Det var kanskje ikke riktig en million, men det føltes sånn.) Jeg satt i sofaen og så på tv. The Big Bang theory. To episoder. Det var for lite. Jeg klippet og klippet. En og en halv time brukte jeg. Og jeg er god til å klippe, altså.

Omsider var jeg ferdig. Jeg satte i gang med å kjevle. Jeg er ikke flink med kjevlet, og jeg synes ikke det er morsomt. Og pepperkakedeig må kjevles ganske tynn, to millimeter eller noe slikt, og den er hard. Jeg kjevlet og kjevlet. Svetten rant og jeg jobbet videre. Omsider var jeg ferdig. Jeg skar ut den første delen, bakveggen, og satte den i ovnen. Så var det å begynne på nytt med neste del. Etter to timer var jeg knapt halvveis. Jeg ga opp. Klokka var over ni om kvelden, og ungene hadde ikke fått kveldsmat. Jeg bestemte meg for at det var nok, nå.

Dagen etter hadde jeg fri. Først bakte jeg brød, så gikk jeg i gang med pepperkakehuset. Jeg hadde gjort unna de store delene i går kveld, så nå var det de små. Og nå var det at jeg gjorde noe temmelig paradoksalt, kanskje. Jeg stekte bare to og to deler på hver plate. Selv om de var så små at jeg fint kunne fått plass til ti. Dette har sammenheng med triks to, nemlig å renskjære delene med en gang de er stekt. Du rekker ikke ti deler. Jeg prøvde tre, på en plate, men det var bare så vidt jeg fikk det til. Derfor stekte jeg nå plate på plate med to og to bittesmå pepperkakehusdeler. Ikke spesielt energiøkonomisk, ikke tidsbesparende heller. Men pytt sann!

Nå er alle delene ferdig stekt, og i kveld skal vi pynte det. Fortsettelse på dette blogginnlegget følger når huset er montert. Det skjer antageligvis i morra… Jeg har limpistol med mange limstenger.