Hvis du ikke ble advart av overskriften, så blir du det hermed: Dette er et syteinnlegg fullt av selvmedlidenhet.
Jeg har vondt i ryggen. og jeg blir så utrolig handikappet av å ha vondt i ryggen! Dessuten er det kjedelig. Jeg ligger i senga, flatt på ryggen. Jeg kan jo lese, naturligvis, men jeg har ingen bøker jeg ikke har lest før. Biblioteket, sier du? Jeg kommer meg jo ikke dit!
Jeg ligger med en laptop i fanget, støtter den opp med puter så jeg skal se skjermen, og skriver sakte med to finger for det er så krøkkete å nå til tastaturet.
Jeg ligger litt i en hvilestol på stua, men den blir ikke flat nok så jeg greier ikke det lenge av gangen. Men mens jeg er der kan jeg se litt på tv. Og du verden så mye tanketomme programmer det går på tv på dagtid.
Jeg har vært hos legen og fått medisiner. Jeg fikk 1 grams (!) paracet og Voltaren. Selvsagt fikk jeg ikke Voltaren. Da medisinene kom fikk jeg noe helt annet med et langt og vanskelig navn, og det sto “tilsvarer Voltaren”. Paraceten kom som stikkpiller. Og det krever noen virkelige c-momenter.
Medfølende kommentarer mottas med takk.