Rett etter nyttår (det var vel sånn ca 2. januar, tror jeg) satt jeg og mannen og så på tv-programmet Puls. I beste NRK-stil er det et klassisk helseprogram, med gode råd og tips for en bedre livsstil og bedre helse. Og hva passer vel bedre i starten av januar enn slanking? Trim og trening?

Jeg pleier å holde en avmålt distanse til NRKs misjonsprogrammer. Jeg har ikke lett for å la meg rive med. Men denne gangen lot jeg meg rive med. Faktisk. Jeg gikk inn på nettsidene deres og klikket på linken. Denne linken:

http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7923392

og skrev ut treningsprogrammet. Det ble øyeblikkelig hengt opp på kjøleskapet, uten tanke for konsekvensene. Både mannen og jeg bestemte at dette skal vi prøve! Vi skal kjøre dette treningsprogrammet i fire uker, vi skal bli spreke og sterke og sunne. Vi skal backe hverandre opp når det butter imot, for det kommer det til å gjøre sånn erfaringsmessig.

Jeg startet med “langkøyring”. Det betyr altså langkjøring, eller kondisjonstrening med forholdsvis lav intensitet over en lengre periode. (Det kommer fra NRK, naturligvis er det på nynorsk.) Dette gikk forholdsvis greit, sånn rent bortsett fra at jeg fikk bekreftet at jeg har fullstendig råtten kondis. Men, tenkte jeg, det er jo derfor jeg trenger dette så veldig!

Neste dag gikk jeg på styrketreningen. Nå har jeg drevet med styrketrening i mange år, sånn litt til og fra riktignok, på stuegulvet hjemme. Jeg er gymlærer og jeg mener selv at jeg kan mange gode styrkeøvelser. Disse som står på programmet til NRK var riktignok nye for meg, i hvert fall noen av dem, og det likte jeg godt. Det er jo morsomt å lære noe nytt.

Øvelsene var fullstendig drepende. For det første har jeg ikke spesielt tro på tunge styrkeøvelser. I min ungdom lærte jeg at tunge øvelser og få repetisjoner gir store muskler, lette øvelser og mange repetisjoner gir slanke muskler. Og jeg vil jo ikke se ut som en boler heller. (Det er mange rare unnskyldninger man kan lage seg, gitt!)

Vel, jeg hadde jo bestemt meg for å gi det en sjanse, så jeg satte i gang. Jeg passet på da mannen min var ute, for jeg ønsket ikke at noen skulle se på dette her. Min 8 år gamle sønn hang seg på, og gjennomførte øvelsene atskillig bedre enn meg. Og det var slett ikke verst, spesielt med tanke på at han hadde vært med faren på det samme kvelden før.

Jeg gjennomførte. Jeg døde, nesten, riktignok, men jeg gjennomførte. Dagen etter spurte en kollega meg om jeg hadde vondt i ryggen eller om jeg hadde gjort i buksa. Jeg gikk så stivt og rart. Men nei, jeg hadde ikke det. Jeg var støl. Såpass støl at jeg slet da jeg skulle ha timer i andre etasje. Jeg endte med å gå sidelengs opp trappa.

De sier at alt som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Det stemmer. Noen ganger tar det lang tid, men det stemmer faktisk. Nå er jeg inne i fjerde uke av treningsprogrammet. Jeg begynner å kjenne at styrkeøvelsene går lettere nå. Jeg er ikke død etterpå, ikke nesten en gang. Jeg har fått kondis. Når de fire ukene er omme skal jeg skrive ut et nytt ark og henge det på kjøleskapsdøra. For nå føles det bra!