Nei det er ikke en feil Jeg har ikke caps lock’en på, og jeg glapp ikke på shift-tasten. Jeg skrev GÅ med store bokstaver med vilje.
Det var lørdag. Været var nydelig. Litt kaldt, men strålende sol fra skyfri himmel gnistret i hvit snø. Og jeg ville ut og gå på ski. Jeg gikk alene. Ingen av ungene ville være med, og mannen hadde ikke tid. Bikkja var på tur med noen andre. Så jeg sjekket termometeret og gikk og smurte skiene. Det var -12 grader. Nå har jeg lært å smøre ski. Jeg kikker på de små boksene (eller hva man skal kalle dem – fargede sylindere av mykt metall med voks inni blir litt langt liksom), og der står det hvilke temperaturer akkurat den smurningen passer for.
Noen generelle huskeregler er greie. Blått er det jeg bruker mest, og den eneste jeg hadde helt til en kollega tvang meg til å utvide med rødt. Rødt funker i litt varmere vær enn blått, naturligvis. Nå har vi masse smurning. Mannen min har greie på slikt.
Jeg valgte lyseblått, det sto at den gikk til -13 grader hvis jeg husker rett. Jeg smurte skiene og gned utover. Følte meg riktig proff. Så bar det inn i bilen og opp til løypa. I det jeg parkerte så jeg noen kjente legge i vei. De suste bortover, og jeg gledet meg til å følge etter. Slik gikk det ikke.
Det heller slakt nedover fra parkeringsplassen, men skiene mine hadde fryktelig dårlig glid. Så dårlig at de ikke gled. Jeg gikk – bokstavelig talt.
Da jeg var barn og skulle lære å gå på ski, var min bestefar velidg nøye på at jeg måtte gå “pent” på ski. Det vil si med parallelle ski, og en god glifase. Ikke noe skøyting, og ikke løfte bena og skiene.
Vel, skøyting ble det ikke noe av nå heller, men løfte bena, det måtte jeg. Trøsten var at motbakkene – som det er flest av langs denne løypa – gikk veldig greit. Jeg trengte nesten ikke staver en gang. Så jeg gikk på med friskt mot og håpet smurningen ville slites av til jeg skulle ned igjen. Jeg tvang skiene mine bortover snøen, gned dem ned i løypa for å få av det *^#& stoffet. Forgjeves, viste det seg.
Nedoverbakkene, min favoritt, måtte jeg rusle. På det aller bratteste pleier jeg å måtte kjøre utenom sporet for å ploge litt. Det var helt unødvendig nå. Akkurat der gled det faktisk litt, men ellers gikk jeg hele veien tilbake til bilen. Ned alle bakkene.
En mann jeg kjenner anbefaler skifeller på det varmeste. Han har rett. Nå skal jeg rense skiene mine og heretter går jeg kun på feller. Minn meg på det!
