Livet på Skogen

Her er et enkelt kort jeg har laget til en venninne.

Her er et kort Tiåringen laget til en venninne. Inni kortet er det et morsomt bilde av de to sammen.

Ja, nå sitter jeg her og jobber med bursdagsgave til en venninne. Jeg har ikke tenkt å si så mye om det i tilfelle hun leser denne bloggen, men jeg skal fortelle mer etter at gaven er overrakt. Kanskje. Jeg har laget kort, jeg har kjøpt det jeg skal gi bort og nå jobber jeg med, skal vi si, presentasjonen?

Jeg må forresten fortelle noe morsomt som hendte i går. I går var 15. september. Tirsdag kveld sendte svigermor en sms og lurte på om vi ville komme til dem og spise middag onsdag, altså i går, etter jobb og skole. Hun antydet fårikål, og ettersom jeg elsker fårikål svarte jeg ja med det samme. Hun skrev “Dårlig bursdagsmiddag men…” Det tenkte jeg ikke over, jeg svarte at jeg syntes det var supert. Litt i tvil om hvilken bursdag hun ville markere var jeg jo, ettersom både jeg og familiens yngste akkurat har hatt bursdag og mannen snart har bursdag.

“Fårikål? Da er det din bursdag,” sa mannen med et snøft. Han spiser fårikål, men han elsker det ikke.

Så kom vi til svigermor. “Har dere gratulert far med dagen da barn?” spurte hun. Ungene så rart på henne. “Neei…” Det hadde de jo ikke. Så gikk det opp for henne. Hun hadde bomma med ei uke. Han har bursdag neste onsdag.

Jeg har sydd meg en gymveske. Jeg har brukt en gammel dongeribukse, en gammel linjakke, litt volumvlieseline og et gammelt (nokså grelt) bomullsstoff til for. Inni er det en glidelåslomme og glidelåsen er sprettet av den dogeribuksa jeg brukte å sy veska av. Jeg hadde ikke noe mønster, jeg sydde etter mitt eget hode og infallsmetoden. Og jeg er nokså fornøyd med resultatet. Som dere ser, er for- og baksiden forskjellige. Det var meningen, det.

Og her er et bursdagskort Astrid har laget.

Da har jeg laget et konfirmasjonskort etter bestilling av Anja.

Da har jeg syklet Birkebeinerrittet for første gang.
Var kanskje ikke heldigst med været ettersom det regna hele turen, men det blir fort glemt.

Det var utrolig artig å oppleve “sirkuset”. Ved startområdet yra det av folk.
– Stort telt med alt du kunne tenke deg av sykkelutstyr
– Egne provisoriske sykkelverksteder. Folk stod i kø for å få sjekka lufta, justert bremser og gir slik at det skulle bli perfekt til rittet.
– Eget oppvarmingstelt der de kjørte spinniungrunder for de som skulle starte.

Alt var lagt til rette for at dette skulle bli en super tur.

Vel av gårde gikk første del av turen etter asfalt oppover mot Skramstadsetra. Hadde egentlig frykta denne, men denne var ikke så bratt som jeg trodde. Her var det matstasjon, korpsmusikk, mye folk og flagg.

Så gikk det videre nedover Djuposet. Hadde hørt en del om denne. Bratt nedover, gjørme som man måtte vasse i og bratt oppatt.

Endelig over på grusvei igjen, gikk turen mot Bringbu og så til Kvarstad. Dette partiet gikk ganske greit.

Men fså begynte det å bli tyngre. Jevn stigning, gjennomvåt og tunge klær, girene begynte å klive, bytte gir av seg selv og tung å gire. Men når man endelig var forbi Rosinbakken og oppe ved Storåsen, var man omtrent i mål. Herfra var det bare nedover.
Bakbremsa begynte å svikte, selv om jeg hadde montert nye klosser før start. Måtte etterstramme, og ta det rolig nedover.

Endelig i mål. Det var godt.

Alt i alt var dette en artig opplevelse, alltid noen å sykle sammen med, mye folk i løypa.

Så det frister å kunne bli med neste år. (Men kanskje da med litt mer trening så det holder helt opp til Storåsen! … og kanskje litt bedre vær. Kan da ikke være 3 år på rad med regn…)
Innbitt sykling på litt for tungt gir.

Jag har laget et kort i full fart, da Anja trengte en liten hilsen til noen som hadde bursdag.