Jeg lærte å strikke da jeg gikk i 4. eller 5. klasse i barneskolen. Læreren vår, en kvinne naturligvis, ga oss først oppgaven med å strikke en liten pung. Den besto av en lang stripe som vi brettet og sydde sammen i kantene, og så tvinnet vi en snor som vi sydde fast. Den skulle henges rundt halsen.

Det neste prosjektet var å strikke votter. De skulle toves hjemme når de ble ferdige. Jeg husker at jeg satt der og kjempet med strømpepinner og masker som var så harde at jeg knapt klarte å bevege pinnene.

Jeg ga opp strikkingen i mange år, men senere ble jeg glad i det. Og her er noen tips jeg har samlet som jeg skulle ønske noen kunne ha lært meg, den gangen:

1. Slapp av! Du skal ikke strikke en ringbrynje. Slapp av i skuldre, armer, håndledd og fingre. Da blir maskene automatisk løsere og alt går lettere.

2. Det tar faktisk litt tid å lære seg å strikke. Husker du at du lærte å gå på ski? Spille trompet? (Kan du ikke spille trompet? Ja, der ser du! Det tar lang tid å lære noe nytt.) Og så kan du jo tenke litt på at mens du lærer deg å strikke, utfordrer du hjernen din og trimmer den. Og det er viktig å bruke hjernen, for da unngår du mange sånne litt ugne tilstander som demens. (Denne påstanden er kanskje ikke helt forskningsbasert, men jeg synes likevel det høres bra ut.)

3. Veien er målet. Det er kjempegøy å bli ferdig med et prosjekt, enten det er en sokk (JA, jeg skrev EN sokk. Jeg har litt problemer med sokker.) eller en genser. Men det tar jo tid å fullføre et plagg når du skal strikke det selv, så kos deg med strikkingen.

4. Det er lov å gjøre feil. I gamle dager la de alltid inn en feil i strikketøyene sine, med vilje, fordi det var bare Gud som var feilfri. (Okei, denne påstanden har jeg heller ikke dekning for, men jeg liker den.)

5. Det er bare en hobby. Du skal ikke opp til eksamen i strikking og ingen gir deg karakterer. Så slapp av, bytt ut en farge eller flere i mønsteret, bruk restegarn og strikk to ulike votter. (Jeg strikker ikke to ulike sokker, for jeg stopper stort sett etter EN sokk.)

6. Øvelse gjør mester. Og når du gjentar og gjentar noe du har lært, fester kunnskapen og ferdigheten seg. Du trener opp hjernen din ved å lære noe nytt, og så styrker du finmotorikken med det samme. I tillegg, når du har lært strikking, så er det meditativt. Alle vet jo at meditasjon er bra for kropp og sjel. (Nei, heller ikke dette er forskningsbasert. Dette er en blogg, ikke en vitenskapelig artikkel.)

Så ta i bruk garn og pinner og få en ung og sprek og veltrent hjerne.