Tradisjonen tro skulle vi (elevene i 4. trinn, to kolleger og jeg) på tur denne dagen. Turmålet var også i tråd med tradisjonen: Den gamle kvenna i skogen.
Som alltid startet denne turen med en busstur, før vi gikk litt over 2 km inn i skogen. Der ventet guidene på oss: To menn og en kvinne. Den sistnevnte hadde laget natursti, og mens noen av elevene fikk bli med inn og se på at kornet ble malt til mel, gikk de andre natursti. Så byttet de på.
Jeg satt stort sett i solskinnet og så på.
Så fikk elevene et lite friminutt og løp rundt og lekte, mens vi voksne satt i solskinnet og så på.
Etter lunsj gikk vi gjennom de riktige svarene på naturstien, og alle fikk premie: Nybakte boller. Den snille damen hadde bakt boller til alle, også de voksne.
Så fikk vi være med opp til vanninntaket og se på at mannfolkene stengte for vannet. Etterpå fikk barna leke litt til, mens jeg satt i sola og så på.
Dagen sluttet med at vi gikk de litt over 2 km tilbake til veien, der vi tok bussen tilbake til skolen. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Slutt.
Bakgrunn for denne historien: Jeg skulle på do. Da jeg akkurat hadde fått satt meg ned, hørte jeg et bittelite mykt dunk. Jeg så meg rundt og oppdaget en edderkopp som hadde hoppet fra gulvlisten ned på gulvet, og nå hadde stø kurs rett mot toalettet. Og altså meg.
Jeg roser meg av å være tøff når jeg er sammen med dyr. Vi har både hund og katter. Sauer også. Jeg er ikke redd dem. Jeg er ikke redd hester heller. Men edderkopper er min svakhet her i livet, må jeg innrømme. Jeg blir fullstendig hysterisk.
Jeg visste at mannen min ikke var inne, så jeg ropte på katten mens jeg kledde på meg i full fart. Katten blåste en lang marsj i meg, mine rop om hjelp og edderkopper på do. Så jeg smelte igjen døra bak meg og løp inn på badet.
Senere på dagen hadde min mann og jeg omtrent denne samtalen:
Jeg (fortalte om hendelsen): “…Og jeg lurer på hvorfor vrimler av edderkopper på do?”
Han: “Vrimler?” (ler litt overbærende) “Vrimler, virkelig? Hvor mange edderkopper har du egentlig sett der?”
Jeg: “I år? To!”
Han: “To. To er ikke en vrimmel.”
Jeg: “Jo, når det er edderkopper er to en vrimmel.”
Han: “Vet du hvor mange edderkopper jeg har funnet i resten av huset?”
Jeg: “NEI. Og det vil jeg faktisk ikke vite heller.”
Så nå går jeg bare og tenker på at jeg bor i et hus hvor det vrimler av edderkopper i hele huset, ikke bare på do, og det synes jeg er ille å tenke på.
Nå har jeg sovet lenge, spist frokost og laget meg en stor kopp med te. Det føles rart, men veldig deilig, at jeg nå kan drikke den teen mens jeg for eksempel leser avisa eller surfer på nett, helt uten å måtte bortom spisebordet for å sjekke studentepost eller lese pensum.
I vinter har jeg vært student, sånn ved siden av jobben. Nå må jeg ile til og fortelle at som lærer ved akkurat denne skolen har jeg en gullkantet ordning: Så sant jeg tar videreutdanning i et fag skolen trenger og vil at jeg skal ha, så får jeg lønnet fri i 37,5% av stillingen min, samt at skolen kjøper alle bøker jeg trenger og betaler eventuell studieavgift. I år tok jeg engelsk 1.-7. (Tallene refererer til hvilke klassetrinn man kvalifiseres til å undervise på. Dette engelskkurset siktet seg inn på å kvalifisere lærere til å undervise på – tadaa! – 1.-7. trinn. Og ettersom jeg jobber i 1.-4., så var jo dette høyst passende.
For noen uker siden hadde vi eksamen i litteratur og kultur, og i dag fikk jeg sensuren. Der sto jeg. I dag hadde jeg også eksamen i grammatikk, lingvistikk og fonetikk. Til tross for det noe kjipe navnet liker jeg denne delen av faget veldig godt.
De som kjenner meg, vil ikke beskylde meg for å være ryddig, men det er nettopp fordi grammatikk, fonetikk og lingvistikk er så ryddig at jeg liker det. Det er regler og systemer, og det bikker nesten mot matematikk som er et annet fag jeg liker godt.
I dag, selve Eksamensdagen, våknet jeg med sår og vond hals. Så slo magen seg vrang. (Bare rolig, jeg skal ikke gå noe mer i detaljer.) Og jeg tenkte &%$#” også! Men jeg satt mine tre timer, fikk unna alle oppgavene, tidsplanen holdt og ting gikk som de skulle.
Nå skal jeg forsøke å slutte med å tenke på eksamen og studier. Jeg skal ta med alle bøkene tilbake til jobb, der de hører hjemme, og så skal spisebordet få bli spisebord og ikke studieplass. Nå skal jeg bli frisk fra dette viruset, så skal jeg fortsette å trene. Jeg må bli sprek og sterk til tirsdag, for da skal jeg til fysioterapeut på kontroll.
I mellomtiden skal jeg hekle litt, som en avveksling fra strikkingen. Og så øver på å spinne. Det står en gammel rokk her etter svigerbestemor, og den har jeg tatt i bruk. Den har sine særegenheter, men vi blir langsomt kjent med hverandre, den og jeg. Og jeg blir stadig flinkere og føler meg litt som verdensmester nå. Trikset er å IKKE gå inn på YouTube og søke på spinning. Da får du bare opp treff om å sykle på innendørs sykler som ikke flytter seg av flekken. Søk på spinne garn på rokk – alle ordene. Eller på engelsk: How to use a spinning wheel. Da får du opp aktuelle treff.
Hodet mitt er litt rotete nå, men etter å ha lest dette blogginnlegget er det sikkert ingen som skjønner det. Ha en god helg.
Jeg har lært meg å strikke latvisk flette, og da må jeg selvsagt skryte litt her på bloggen. Nå skal det sies at dette slett ikke er så vanskelig, men det tar lang tid og det krever litt tålmodighet.
En latvisk flette ligger vannrett i strikketøyet, altså på tvers, og den står litt ut.
Jeg har allerede strikket en latvisk flette her. De kan strikkes fram og tilbake, men jeg har strikket rundt. Dette skal bli en lue. Jeg vil ha en flette til over mønsterborden.
En latvisk flette strikkes på tre omganger. Den første omgangen strikker du rette masker, annenhver med bunnfargen og annenhver med mønsterfargen. Hold garnet slik du pleier og strikk helt vanlig rett, omgangen ut.
Når du starter på andre omgang av fletten, legger du først begge trådene fram på rettsiden av arbeidet. Nå skal du strikke vrange masker. Jeg har brukt svart og grå. Strikk svart over svart og grå over grå. La trådene ligge på framsiden av strikketøyet hele tiden. For hver gang du bytter farge, altså for hver maske, henter du tråden under den du akkurat strikket med. Hver gang.
Bildet er litt uklart, men du kan se at jeg har tatt den svarte tråden under den grå. Etterpå tar jeg den grå under den svarte, og så videre.
Fordi du hele tiden snor trådene samme vei, vil de tvinne og snurre seg sammen. Slapp av, dette snurrer seg ut av seg selv på neste omgang. Hvis det blir litt trangt å strikke, kan du dra ut litt ekstra tråd fra nøstene og dytte tvinnet nedover.
Når du har kommet rundt, skal du fortsette med vrange masker og begge trådene på framsiden av strikketøyet. Men denne gangen skal du hente tråden over den andre, hele omgangen igjennom. På bildet ser du at jeg har lagt den grå tråden over den svarte, og jeg er klar til å strikke en vrang maske. Etterpå legger jeg den svarte over den grå, og så den grå over den svarte igjen.
Her kan du se at fletten begynner på komme fram.
Jeg har kommet et stykke på vei i den tredje omgangen, og trådene begynner å snurre seg ut igjen.
Nå har jeg strikket hele tredje omgang av fletten. Trådene er ikke lenger tvunnet og vridd, og fletten er ferdig.
Her har jeg strikket et par omganger med bunnfargen, og nå kan du tydelig se flettene både over og under mønsteret.
Jeg fant en film på YouTube om hvordan man strikke doble tøfler, og det måtte jeg jo prøve. Jeg er mor til en ungdom som elsker strikketøfler, og som sliter dem ut raskere enn jeg klarer å strikke nye. Så jeg fant fram noen rester av sokkegarn og bestemte meg for å teste ut en ny oppskrift.
Disse er ikke tovet. Her er framgangsmåten.
Legg opp 90 masker. Jeg brukte sokkegarn, som sagt, og pinner 3,5. Jeg brukte også fargeskiftende garn, dels fordi det var det jeg hadde, og dels fordi jeg elsker fargeskiftende garn. (Kanskje det er derfor jeg har det?)
Strikk rundt i glattstrikk i 30 omganger. Så deler du arbeidet, akkurat som om du skal strikke ei lita bukse. Sett 45 masker på strømpepinner og legg opp 7 ekstra masker i overgangen. Disse 7 maskene blir midt oppå vristen.
Strikk videre til foten er passe lang og fell for tå. Så gjør du det samme med de resterende 45 maskene + 7 ekstra masker.
Nå strikker du denne foten akkurat lik som den første.
Jeg har felt tåen flat, og nå ser det litt vridd og rart ut, men dette blir bra. Fest alle trådene før du går videre. Dette er viktig, for når du har sydd sammen kommer du ikke til inni tøffelen lenger.
Sy sammen oppleggskanten, slik at de 7 ekstramaskene på hver fot ligger mot hverandre i midten.
Jeg har brukt kastesting, men du kan også velge mer dekorative sting og konstrastfarget tråd hvis du vil.
Nå skal tøffelen vrenges inn i seg selv. Start med oppleggskanten. Vreng det ene “hjørnet” inn og putt det inn i det andre.
Så vrenger du den øverste foten og putter den inn i den nederste. Til slutt syr du igjen den lille åpningen over vristen.
Jeg brukte kastesting, men du kan selvsagt velge mer dekorative sting her også.
De som er med: Livredde Lasso, en omplasseringskatt med traumer. Tøff-en-sjelden-gang Tassen, en hund. Medgangssupporteren Matheo, en katt helt uten traumer.
Vi passer Tøff-en-sjelden-gang Tassen. Livredde Lasso er, ja nettopp: livredd. De siste ukene har han stort sett gjemt seg på badet.
Scene: Ved kjøkkenbordet, Marianne og Ingar har nettopp spist middag. Vi hører tassende skritt fra badet og ser Livredde Lasso komme smygende ut fra sitt skjulested. Dette gleder oss. Så, før vi rekker å reagere, hører vi voff! VOFF! knurr! og der kommer tøff-en-gang-iblant Tassen løpende. Livredde Lasso spinner rundt, glir på laminatgulvet og kommer seg skjelvende inn på badet igjen.
Marianne spretter opp og kjefter: TASSEN! FY DEG! KOM HIT!
Tassen kommer selvsagt ikke. (Tenk deg selv: Er det fornuftig å løpe bort til sinte folk? Nei, det er ikke det.) Så Marianne roer stemmen en smule og sier, strengt, men ikke sint: Kom hit, Tassen.
Nå kommer Tassen, men rett innenfor kjøkkendøra sitter Medgangssupporteren Matheo. Han har oppfattet at Tassen er i trøbbel, at Tassen har fått kjeft og derfor er litt kuet og ydmyk. Og med en gang Tassen stikker hodet inn på kjøkkenet slår han til. Han spretter fram og klabber til Tassen over snuten med framlabbene. Dask. Dask. Dask.
(Katter er lynraske. Denne historien minner meg om han tryslingen, ingen navn nevnt, som hadde kommet hjem på sin første perm fra førstegangstjenesten i Forsvaret. En ivrig lillebror ville vite hvordan det var å skyte med maskingevær. Jo, sa tryslingen sindig. Det sa pang. Og det sa pang. Og det sa pang. Men mye fortere.
Litt sånn er det med kattens dask i denne historien. Det gikk lynraskt.)
