Livet på Skogen

Jeg fikk et ønske om en spesiell strikkegenser. Så jeg kjøpte oppskrift og gikk i gang. Og her kommer et lite hjertesukk.

Nå vet jeg at jeg kommer til å høres ut som en halvsur gammel kjerring av typen “alt var bedre før”, men det er ikke det jeg mener. Alt var ikke bedre før. Noe er faktisk bedre nå, og noe er til og med mye bedre nå. Men jeg våger påstanden om at strikkeoppskrifter var bedre før.

Jeg har strikket noen gensere i min tid. Så mange at jeg ikke har tall på dem. Og før så fulgte alle strikkeoppskrifter en fast mal, en oppskrift om du vil. Pun intended.

Du la opp et visst antall masker, startet med å strikke vrangborden nede, for så å strikke deg oppover bolen. Så delte du arbeidet til halsringing og strikket noen omganger fram og tilbake, før du felte av. Etterpå strikket du ermene og så monterte du genseren og strikket halskant til slutt. Skulle du strikke ei jakke, gjorde du akkurat det samme, bare at du la opp noen ekstra masker midt foran til å klippe i.

Fordelene var mange: Når du hadde strikket en genser eller to, kunne du systemet og det var lett å gå løs på nye oppskrifter. For alle var bare varianter av det du kunne. Oppskriftene ble korte, vanligvis holdt det med ett A4-ark hvor det var bilde på den ene siden og tekst på den andre. Noen ganger trengtes det et ekstra ark for å få plass til mønsterdiagrammene. Det var overkommelig og håndterbart.

Nå for tiden er det ikke helt sånn. Den oppskriften jeg for tiden følger, er på 15 sider. Jeg fikk den tilsendt digitalt, og skrev den ut selv. I denne oppskriften starter man øverst på genseren, men ikke helt øverst. Så jeg strikket først bakstykket ned til under ermene, frem og tilbake. Deretter måtte jeg plukke opp masker øverst på skuldrene for så å strikke forstykkene. Jeg har ikke kommet lenger.

Hver eneste pinne (Les: Omgang, som det het i gamle dager) er beskrevet i denne oppskriften. Og det er ulike diagram basert på hvilken størrelse du strikker, så bare de tar jo opp noen sider. Jeg føler meg som en nybegynner, det går uhyre langsomt framover og jeg leser og leser. Og krysser av og markerer for å holde styr på hvor i oppskriften jeg er.

Genseren blir kjempefin. Det er ingen tvil om det. Men den kunne like greit vært strikket nedenfra og opp, med strukturmønsteret. Jeg ser ingen fordeler med denne typen oppskrift.

Hilsen Marianne, 98 år.

Prøv å finne en grunn til å le litt hver dag. Gjerne oftere.

Selv om en god latter kanskje ikke gjør livet ditt lenger, så vil det i det minste føles bedre i de årene du får her på jorda.

Aller først: Dette innlegget kan oppleves krenkende for sarte sjeler. Da har du to alternativ: Enten kan du slutte å lese her, eller så kan du huske at jeg er født og oppvokst på bygda, og i voksen alder flyttet jeg enda lenger ut på bygda. Så dette er absolutt ikke vondt ment.

Du vet at det viktigste med en parkeringsplass ikke er hvor nær inngangen den er, men om den har tilstrekkelig skygge (om sommeren) eller ly (om vinteren).

Du har sittet på møter med folk som møter opp i fjøsklær.

Du tenker at alle fra en storby snakker litt rart og ikke helt vet hvordan de skal oppføre seg, for ikke å snakke om å kjøre på landeveier.

Du måler avstand i tiden det tar å kjøre dit. Den tiden er forresten lik enten du kjører klokka 16.00 eller ved midnatt.

Du velger dagens antrekk etter å ha sjekket værmeldingen.

Du kan kjøpe agn på bensinstasjonen og ammunisjon på sportsbutikken.

Du blir ikke overrasket eller redd hvis du møter noen som går med hagle eller rifle på matbutikken.

En Mercedes er ikke noe statussymbol, men en John Deere traktor derimot…

Sjølskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet.

I dag falt sensuren for grammatikk, fonetikk og lingvistikkeksamen. Jeg fikk A. Totalt for vårsemesteret fikk jeg B.

Og dette er min første A noensinne. Ikke fordi jeg aldri i mitt liv har fått en toppkarakter, men fordi jeg er så gammel at da jeg studerte fikk vi de gammeldagse karakterene Lg, Ng, G, M eller S. Disse betød henholdsvis lite godt, nokså godt, godt, meget godt eller særdeles godt.

På videregående fikk vi tallkarakterer fra 1 til 6 der 6 var toppkarakter og 1 var stryk. Så gammel er jeg.

Paradokset her er at du leser dette før du leser del 1. Men sånn fungerer WordPress.

Jeg avsluttet del 1 etter at alle trekantene var skåret til. Du skal ha 16 store og 8 små, i to ulike varianter. Sorter dem og legg dem utover som et puslespill for å sjekke at alt stemmer.

Jeg la dem utover gulvet.

Sy sammen to og to store trekanter, de som hører sammen fargemessig. Deretter syr du de små trekantene fast til den store trekanten de IKKE matcher.

Legg bitene ut igjen.

Her ser du ganske tydelig at de små trekantene er sydd fast til de store trekantene som ikke matcher dem fargemessig. Nå kan du sy sammen to og to blokker.

Så syr du sammen den øverste delen av duken, og den nederste. Til slutt har du bare en søm på tvers av hele duken. Press alle sømmer etter hvert. Nå skal du gå over og klippe av sømrommet der det stikker ut.

Jeg avsluttet duken på enkleste vis: Jeg vrangsydde den med for og vatt. Jeg vatterte den fordi jeg ville ha litt fylde i den.

Legg vatten på bordet. Legg forstoffet oppå, med retten opp. Legg den ferdige duken oppå der igjen, med retten ned. Fest godt med knappenåler. Sy rundt hele, men la det bli igjen en åpning til å vrenge duken gjennom.

Når du har sydd rundt, gå over og klipp vekk hjørner og lag hakk i sømrommet i innerhjørnene.

Vreng duken, dytt ut alle hjørner og press. Sy igjen åpningen for hånd med kastesting. Du kan quilte hvis du ønsker det.

Marianne leker med symaskinen.

Jeg har lett lenge etter den perfekte sommerduken, men finner den ikke i noen butikk. Så jeg bestemte meg for å sy en selv. Slik:

Mønsteret heter Strata star. Jeg har googlet og fant en YouTube-video. Bortsett fra den, så er dette frihåndsarbeid etter prøve- og feilemetoden.

Jeg startet med å sy stripesett. Jeg tok fire ulike stoffer og skar dem opp i striper på 4 cm bredde. Jeg fikk fire striper av hvert stoff. Så la jeg dem ut for å finne rekkefølgen jeg ville ha dem i.

Her ligger stoffene på strykebrettet mitt. Ignorer de store, litt grelle blomstene.

Så sydde jeg stripene sammen, to og to. Jeg passet på å starte i den enden som på bildet ligger mot høyre. Når du syr, la tråden der du starter å sy være lang mens du klipper helt inntil stoffet der du avslutter sømmen. Slik holder du kontroll på hvilken vei du har sydd.

Lang tråd i starten av sømmen. Jeg har ikke tatt meg bryet med å klippe av jarekantene, det blir uansett skåret vekk senere.

Press sømmen åpen og pass på at sømrommet ligger samme vei. Jeg holdt begynnelsen av sømmen til høyre på strykebrettet, sømmen fra meg og presset den øverste strimmelen opp og fra meg.

Så syr du sammen to og to strimler til et stripesett. Nå skal du begynne sømmen i motsatt ende av der du begynte i stad, slik at sømmene går annenhver gang fra høyre mot venstre og fra venstre mot høyre. Press.

Så skjærer du til trekanter. Her har ikke jeg noe mål, men det skal være vinkelrette og likebeinte trekanter. Høyden tilsvarer høyden på stripesettet.

Dette er lettest med skjærebrett og rullekniv. Mitt skjærebrett har markeringer i 45 graders vinkel begge veier, så jeg brukte det. Trekantene skal gå annenhver vei opp og ned, så her får du en trekant med blomstrete hypotenus, og så en med grønn hypotenus. Du trenger 8 av hver.

Så må du skjære til små trekanter. Den enkleste måten å finne målene på disse er å legg de store trekantene ut som et puslespill og prøve deg fram. Jeg brukte denne linjalen for å finne det ut. Også her må du skjære fra hver side av stripesettet, og du trenger fire trekanter fra hver side.

Nå publiserer jeg dette, og så legger jeg ut et innlegg senere om fortsettelsen.

1: Løft opp katten. Hold katten i venstre armkrok, slik som du holder en baby. Plasser høyre pekefinger og tommel på hver side av kattens munn og press forsiktig på kinnene mens du holder pillen med venstre hånd. Når katten åpner munnen, putt inn pillen og la katten lukke munnen og svelge.

2: Hent pillen opp fra gulvet, og hent katten som har gjemt seg bak sofaen. Hold katten i venstre armkrok og gjenta prosessen.

3: Hent katten fra soverommet og kast den klissete pillen.

4: Finn fram en ny pille, hold katten i venstre armkrok mens du også holder rundt bakre poter med venstre hånd. Tving kjeven opp og dytt pillen langt bak i munnen med høyre pekefinger. Hold munnen lukket mens du teller til ti.

5: Hent pillen fra gullfiskbollen og katten fra toppen av garderobeskapet. Rop på ektefellen for å få hjelp!

6: Sett deg på kne på gulvet mens katten er kilt fast mellom dine knær. Hold rundt for- og bak poter. Ignorer kattens fresing. Få din ektefelle til å holde kattens hode fast med en hånd, mens du presser en linjal inn i munnen på katten. Slipp pillen ned i kattens munn og gni kattens hals.

7: Hent katten ned fra gardinstangen og finn fram en ny pille. Du registrerer at du må kjøpe ny linjal og nye gardiner. Fei opp de knuste pyntegjenstandene og vasen som ramlet ned fra peishylla. Legg dem gjerne i en eske slik at du kan lime dem sammen på et senere tidspunkt.

8: Pakk katten inn i stort håndkle og få ektefellen til å ligge oppå katten med kun hode synlig under armen. Putt pillen inn i et sugerør, og tving munnen på katten åpen med en blyant. Blås i sugerøret.

9: Les etiketten på kattens medisineske for å forsikre deg om at medisinen ikke er skadelig for mennesker. Fjern den vonde smaken med en kald øl. Finn fram plaster til din ektefelles overarm, og fjern blod fra tapeten med kaldt vann og såpe.

10: Hent katten fra naboens vedskjul. Finn fram en ny pille. Åpne en øl. Sett katten inn et skap og sett døren på gløtt slik at det er kun hode som kan stikke ut igjennom døråpningen. Tving munnen opp med en teskje, og fest en gummistrikk mellom tommel og pekefinger for å lage en sprettert, og skyt inn medisin i katten.

11: Be ektefellen til å hente en skrujern fra kjellerboden. Sett skapdøren tilbake på hengslene. Hent en flaske whisky. Ta av korken og ta deg en god dram mens du tenker deg om. Legg en kald klut over kinnet og sjekk datoen for sist du fikk stivkrampesprøyte. Hell litt whisky på en klut for slik at du kan desinfisere såret på kinnet ditt. Ta deg en ny dram. Kast den ødelagte t-skjorta og hent en ny på soverommet.

12: Ring brannvesenet for å få hjelp til å hente den forbanna katta ned fra treet i naboens hage. Unnskyld til naboen som krasjet inn i gjerdet da de svingte unna for å unngå katta. Finn fram den siste pillen.

13: Finn fram tau og knyt katten fast til spisebordet. Hent kraftige arbeidshansker fra boden. Trykk pillen inn i munnen etterfulgt av et stort stykke kyllingfilet.

14: Drikk opp resten av whiskyen. Få din ektefelle til å kjøre deg til legevakten, sitt stille mens legen syr de sårene du har på dine hender og overarmen, og mens han fjerner pillen fra ditt høyre øre. Ring en møbelforretning mens du er på vei hjem for å bestille nytt bord.

15: Ring Dyrebeskyttelsen og be dem hente katten. Stikk innom dyrebutikken for se om de selger hamster.

Medisinering av hund: 
Pakk pillen inn i bacon og gi den til hunden.

Det var siste skoledag før sommerferien. Solen stekte, den nærmest hamret ned i hodene på oss. Vi er ikke vant til slikt, her i denne lille bygda. Elevene var oppspilte og glade. Vi hadde forlengst ryddet klasserommet og sendt hjem alt som skulle sendes hjem. Hyllene var vasket, selv tørkeskapet var tømt og vasket.

Så vi gikk ut for å se på mellomtrinnets fotballturnering. Deretter ble det leik i skolegården. Elevene fikk servert pølser, men på grunn av den stekende varmen og tørken ble det ikke grilling i år. Vi gikk for koking av pølser på kjøkkenet. Asfalten i skolegården hadde helt sikkert ikke tatt fyr, men det er jo noe med å sette et eksempel også. Der har vi gått i et par uker og snakket om hvor farlig det er med åpen ild nå, som det er så tørt, og så skal vi liksom tenne en svær grill selv. Nei.

Vi avsluttet dagen med å se film på klasserommet. Den siste dagen i dette klasserommet for disse elevene. Til høsten blir det nytt rom på dem, men læreren blir den samme.

Nå høres jo dette ut som en idyll og en latmannsdag. Her er dagen slik jeg opplevde den:

Oppmøte litt før åtte. Denne dagen sjekket jeg ikke mail en gang. Jeg satte meg på pauserommet med noen kolleger, snakket og drakk te, fleipet og lo. Det ringte inn halv ni. Jeg møtte klassen i gangen og sammen gikk vi til det nye klasserommet. Det de skal ha neste år. En må jo prøve det, så det ikke blir skummelt å tenke på det nye.

Vi ryddet med oss det siste inn i det nye klasserommet, og plasserte alt i skapet. Så gikk vi ut igjen for å se på fotball. Noen elever var ikke så interessert, og de snek seg vekk for å leke. Jeg lot som om jeg ikke så det.

Halv ti var det oppmøte i pølsekomite. Jeg overlot elevene til mine kolleger og tuslet inn og opp trappa til kjøkkenet.

“Vi tar med oss alt ned,” sa inspektør. “Vi koker pølser på SFO, og kanskje på pauserommet. Så slipper vi å drasse alt ned trappa etterpå.”

Sjefen har kanskje ikke alltid rett, men han er alltid sjef, så jeg tok med meg en 30 liters kjele og tuslet ned. Det viste seg at kjelene er gamle, og komfyrene på SFO og pauserommet er induksjon og kjelene funket ikke og dessuten var de alt for store. Så vi dro med oss alt sammen opp igjen.

Jeg fylte kjelene med vann. Nå er jeg ikke sterk nok til å fylle en 30 liters og en 36 liters kjele med vann og så flytte dem etterpå, så jeg brukte to mugger og gikk frem og tilbake. “En god start på dagen!” sa aktivitetsklokka mi. “Bevegelsesringen din ligger langt foran skjema!”

Jo takk.

Den gamle komfyren ble sakte varm. Vannet tok en drøy halvtime å koke opp. Har du prøvd å stå der og se på vann som sakte koker opp? Det er ikke veldig spennende. Jeg lengtet ut i sola. Til kolleger og elever. Men jeg hadde ikke tatt med meg niste, så jeg ble standhaftig stående.

Endelig kokte vannet. Jeg hadde fått selskap av en kollega til, i tillegg til inspektør. Nå lempet vi oppi pølser. 330 pølser, sånn ca. Jeg telte pakker, men kom litt ut av det. Dermed ble alt vannet avkjølt, og det ble ny venting på at det skulle varmes opp. Men det gjorde jo det.

Brått sa inspektør: “Nå er det varmt!”

Rektor hadde også kommet, og klokka nærmet seg elleve. Spisetid. Og rektor og inspektør tok heisen ned med pølsekjelene på et trillebord. Jeg gikk trappa og bar ting som ikke var tunge og varme. Pølseklyper, som det også kalles.

Vi serverte pølser. Jeg er imponert over disse elevene! Barn fra 1. trinn til 10. stilte seg pent i kø og ventet på tur. De fikk brød eller lomper, pølser, ketchup og sennep og saft. Ingen sneik. Alle var glade. Sola stekte. Jeg sto der og tok på ketchup og sennep. Alle ville ha ketchup, bare noen få valgte sennep.

Så var det spisetid ute. Barna løp av gårde for å leke da de var mette. Så var det volleyballkamp mellom lærere og elever. Vi sto og heiet. Jeg savnet det å kunne hoppe og løpe og være med, men det er gøy å se på også.

Etterpå gikk jeg for å rydde. En kollega hadde tatt pølsekjeler og mat. Jeg og en annen tok bordene og bar inn. Det regnet, og vannet rant. Vi måtte tørke dem grundig da vi hadde fått dem inn.

Jeg var sliten og savnet å sitte ned i fem minutter med en kopp te.

Da vi hadde ryddet, gikk jeg inn på klasserommet til elevene mine. De så på film. Jeg tok med meg en kopp te og satte meg sammen med dem. Det var deilig. Så ønsket vi hverandre god sommer og elevene gikk hjem.

Nå har jeg ferie.