Og andre språklige irritasjonsmomenter.
Jeg har blitt en gammel grinebiter. Språknerd har jeg alltid vært, og jeg betrakter meg selv som nokså åpen for forandringer hva angår språket. Det norske, altså. For eksempel var jeg tidlig ute med å skrive “kløtsj” og “teip” i stedet for “clutch” og “tape”, som det het da jeg lærte å skrive.
Likevel blir jeg hoderystende oppgitt og temmelig irritert av noe av det folk skriver nå. I dag, på en nettavis, leste jeg for eksempel “itillegg”. Mange skriver det slik, eller enda verre: itellegg. Og med ulike varianter av enkel- og dobbeltkonsonant.
Det heter faktisk i tillegg. Med mellomrom! Og to l-er og to g-er.
Og samtidig som folk, til og med journalister, klemmer sammen to ord til ett, deler de opp ord som aldri skulle vært delt opp. “Sannsynlig vis”. Øynene mine blør! I går leste jeg et eller annet hvor det sto “mellom leder”. Mellom ledere, da? For det går vel ikke an å være mellom en leder? Man må vel ha minst to ledere for å kunne være mellom dem?
Eller mente vedkommende kanskje mellomleder? Det er noe helt annet, nemlig.
Jeg innser at dette får meg til å høres ut som en irriterende gammeldags masekopp. Men det gjør fysisk vondt at folk mishandler språket så til de grader. I tillegg (ja, i to ord!) kan det av og til gjøre at det blir vanskelig å forstå hva folk mener. Kjør en enkel stavekontroll. Det tar ikke alt, men det tar da noe. Det hjelper litt.
(Og hvis du tilhører de som hånlig sier at ingen skal fortelle deg hva og hvordan du skal skrive, så greit nok. Det har jeg overhodet ikke rett til, det har du rett i. Men da kan du heller ikke regne med at jeg gidder å lese det du skriver eller respondere på det.)
Dagens utbrudd.
