Jobb og jobb. Jeg pusser opp.

Vår datter bestemte seg for å pusse opp soverommet sitt. Inspirert av henne valgte jeg å pusse opp gangen, som er omtrent det eneste rommet vi ikke har tatt siden vi flyttet inn.

Jeg kjøpte maling og gikk i gang.

Først sparkling. Det var omtrent en million spikerhull etter like mange bilder. Så maskering. Jeg brukte to og en halv rull. Det er sju! dører i den gangen. Sju! Men alt har en ende.

Jeg slipte ned sparkelen og gikk i gang. Det var tungt, panelen sugde maling og det er også åtte! hjørner, noe som innebærer en del pirk. Jeg pirket. Etter tre dager var jeg ferdig. Det holdt ikke med tre liter maling, jeg måtte kjøpe en til.

Så skulle dørkarmene til pers. Jeg begynte med å maskere. Det gikk to ruller til med maskeringsteip. Nevnte jeg at det er sju dører? Det betyr sju dørkarmer også. Og fire skapdører.

De var mørkeblå.

Jeg gikk over med heftgrunn først. Det luktet kjipt. Så malte jeg. Oljemaling. Det var tungt og pirkete, men jeg kom gjennom. Bikkja har fått en hvit stripe ved høyre lår og en hvit flekk på halen, men resten av peisen er fortsatt svart. Noen av dørkarmene er litt hårete også.

Jeg lot malingen tørke og gikk og la meg. Neste morgen var ikke malingen tørr. Jeg fikk en hvit flekk på armen og en på hånda.

Jeg gikk ut og malte skapdørene. De hadde jeg tatt av skapet, lagt ut i snekkerboden og grunnet. Nå er de malt på den ene siden. Dette er den femte dagen. Etter hvert tok jeg andre strøk på dørkarmene. Det var enda tyngre enn i går, fordi malingen ikke var helt hundre prosent tørr.

Jeg tok en pause, spiste middag og tok en kopp te. Så gikk jeg i gang med å fjerne maskeringsteip. Malinga var alt annet enn tørr, og teipen delte seg på langs. Jeg brukte pinsett. Det tok sin tid.

Den nye, hvite malinga på veggen ble med maskeringsteipen. Det ble flekker av gammel farge. Jeg gikk over med en tynn pensel og flekket på. Jeg må ta et strøk til over flekkene i morgen.

Jeg tror ikke jeg noensinne blir ferdig. Aldri.