Det var så mange ting man måtte huske før. For eksempel så husket jeg en hel haug med telefonnummer. Numrene til besteforeldrene mine på begge sider, numrene til de naboene vi hadde mest med å gjøre, numrene til venninnene mine.
Jeg har tenkt litt på dette med hukommelse. Hadde vi bedre hukommelse før?
I dag husker jeg to telefonnummer: Mitt og min manns. Alle andre står i lista på telefonen min.
Jeg husket også adresser. Det var vanlig å ha brevvenner da jeg var barn, og jeg husket adressene deres helt uten videre. Jeg husket selvsagt også adressene til en haug med andre folk, for eksempel besteforeldrene mine, fordi jeg skrev brev til dem også.
I dag skriver jeg knapt brev. og hvis jeg gjør det må jeg finne adressen på nett før jeg kan sende det.
På den andre siden: I dag har jeg innlogging med passord på omtrent alt. Jeg går rundt og husker en hel haug med passord og tallkoder, mange av dem er helt meningsløse sammensetninger av tall og bokstaver.
Jeg har passord for å logge på pc-en på jobb. Dette må byttes hver 60. dag, så da må jeg lære meg et nytt. Så har vi en del jobbrelaterte nettbaserte sider som krever passord for å logge seg på. Dette er selvsagt andre passord.
Jeg har passord for å logge meg på min egen pc hjemme. Jeg har en pinkode for tastelåsen på mobilen, fire siffer, og en annen pinkoder for å låse op simkortet hvis telefonen har vært avslått.
Jeg har en pinkode på bankkortet, og den bruker jeg mye, for jeg har aldri kontanter lenger.
Jeg har elektrisk bil som er koblet til telefonen med en app, og der er det et (langt og komplisert) passord for å logge seg på.
Så kanskje jeg ikke har så mye dårligere hukommelse nå enn før? Kanskje det bare er det at jeg husker andre ting enn jeg gjorde før?
