Det er en helt vanlig tirsdag. Jeg har blitt litt forsinket fra jobb, så jeg kaster meg over middagslaging med en gang jeg kommer hjem. Og det blir noe enkelt: Vi skal ha pannekaker. Så jeg visper sammen røre og begynner å steke pannekaker mens ungene dekker bordet. Når de er ferdige blir familiens yngste stående og se på meg. Så sier han ettertenksomt:
“Å steke pannekaker er akkurat som å spille Monopol. Det tar nesten aldri slutt.”