Jeg vet ikke om jeg greier å skrive om det, men jeg greier ikke å bare la det ligge. Det usagte kan ta opp veldig stor plass.
Jeg snakker om 22. juli. Dagen da Norge ble snudd på hodet, og vårt lille land ble forandret for alltid.
En gal mann sprengte og drepte for fote. Barn og ungdommer som ikke hadde gjort noe galt, ikke annet enn å engasjere seg for demokrati.
Jeg vil ikke nevne mannens navn her. Jeg vil ikke skrive om hendelsene. Jeg vil bare si at jeg er helt klar over hva som skjedde.
Det var brutalt og urettferdig.
