Jeg liker å skrive. Som jeg nevnte i en tidligere bloggpost hender det at fingrene løper over tastaturet nærmest av seg selv, og historiene lever sitt eget liv. Noen ganger tar jeg utgangspunkt i faktiske hendelser, andre ganger er det ren fantasi. Noen ganger er det litt vanskelig å skille, for selv historier som tar utgangspunkt i RL (RL betyr Det Virkelig Livet, for dere som ikke kan disse forkortelsene) har en tendens til å ta av litt, og leve sitt eget liv.
Her i bygda utgis et eget julehefte. Et år skrev jeg en fortelling om juleforberedelser, en noe mislykket pepperkakebaking med ungene, og sendte inn. Og hva skjedde? Jo, jeg ble antatt. Fikk historien min på trykk. Dette var i 2009. Mot slutten av sommeren 2010 fikk jeg spørsmål fra redaksjonen om jeg ikke hadde tenkt å sende inn noen til årets julehefte. Jeg ble altså headhuntet! Og da ble jeg litt imponert av meg selv, men også litt skremt. For det var bare 3 dager til deadline, og jeg hadde null – 0 – inspirasjon. Jeg ante ikke hva jeg skulle skrive om.
Nå ligger jeg litt foran. Jeg har begynt å tenke. Men sola har kommet, det er, om ikke varmt, så i hvert fall litt varmere, og julestemningen er langt unna.
Hva i all verden skal jeg skrive om?
