Jeg har blitt en sniker. Det er en lang historie, og jeg elsker å skrive. Så her serverer jeg historien.

På jobben min abonneres det på diverse fagblader. Og noen til. I en av kategoriene kommer SyMagasinet og StrikkeMagasinet. Jeg pleier å kaste meg over sistnevnte når et nytt nummer kommer, men det første har jeg holdt meg unna. Til nå.

En venninne sendte meg en sms for et par uker siden: Bli med på sykurs! Vær så snill!

Det viste seg at det manglet en deltaker for at de skulle sette i gang kurset, og i fjor ble det også avlyst på grunn av for få deltakere. Så hun var litt desperat. Og jeg sa tja, men egentlig passet det ikke for meg før uka etter. Det fikser vi, sa min venninne. Nevnte jeg at hun er typen som ser på alle problemer som en utfordring, og det umulige som noe som kan ta litt lenger tid å fikse? Nå. De utsatte kursstart en uke. For min skyld.

Forrige uke, uke 5, startet kurset. Uten meg, fordi jeg hadde influensa. Men denne uka, uke 6, dro jeg på kurs. Med to poser med nyinnkjøpt fleecestoff, tråd som passet i fargen og en helt klar tanke om hva jeg ville lage. En fleecekjole. Ikke noen avansert kjole, en enkel kjole med god passform. Behagelig som en joggedress å ha på, men litt finere hvis man må åpne døra. Jo, det er alltid noen som ringer på hvis jeg har lånt tenåringens onepiece og spiser potetgull i godstolen. Aldri ellers, men da kimer dørklokka.

Vel, kurset var morsomt. Kjempegøy. Jeg ble helt inspirert. Og i dag, fridagen min, tråklet jeg den sammen. Nå sydde jeg riktignok det ene ermet i halsåpningen, men det er en annen historie. Jeg oppdaget fadesen, sprettet det av og fikk satt det der det skulle være. Og så dro jeg på jobb.

Her kommer bladene inn. Det slo meg plutselig at vi har jo alle disse SyMagasinene, kanskje det finnes noen ideer der? Jeg har mer fleecestoff og fem kurskvelder til. Så jeg gikk på formingsrommet, men fant bare gamle blader. Da ble jeg sur og skuffet og gikk på personalrommet og tok en kopp te. Så kom en kollega, og hun pleier å ha litt oversikt. Jeg spurte.

Ja, jeg har sett noen sånne blader inne på møterommet, sa hun og pekte. På møterommet? Jeg gikk dit, overbevist om at hun tok feil. Det gjorde hun ikke. På møterommet, av alle steder, lå en svær bunke med SyMagasinet og StrikkeMagasinet. Jeg så meg kjapt rundt. Ingen. Jeg tok alle SyMagasinet som lå der og bar med meg bunken ut på arbeidsrommet. Der puttet jeg dem i en plastpose og tok dem med hjem.

Jeg skal levere dem igjen. Snart. Jeg fant ingen fleecekjole-mønstre, men jeg fikk noen knallideer til påskepynt som jeg vil lage med elevene mine.